Gå til hovedinnhold

Byråkratiet (eller krigen mot folk flest)


Kommentarfeltene i nettavisene er for tiden fyllt opp av mennesker som ikke liker "sosialistene" og som generelt synes alt er forferdelig og at Arbeiderpartiet er ondskapen selv. Jeg har i det siste brukt litt energi på å forsøke å finne ut hvorfor. Hovedsaklig fordi hvor enn regelrett virkelighetsfjern mye av argumentasjonen er, så virker frustasjonen reell.

Det første som slår én er hvor stor forskjell det er på hva folk skriver i kommentarfeltene og hva artiklene sier. Man kan synes hva man vil om populisme og den grumseste folkemeningen, men når det er et markant gap mellom hva som skrives av journalistene og hva en god andel av befolkningen synes har man et demokratisk problem. Dette forklarer nok endel av frustrasjonen.

Viktigere, hvorfor er så mange så frustrerte over nettopp Arbeiderpartiet? Norge er tross alt virkelig et bra land å bo i. Vel, hvis man tar et skritt tilbake og ser på helheten av hva som har skjedd i Norge siste årene tror jeg man kan se konturene av en forklaring. AP har i de siste årene vært fanebærere for en politikk som har som premiss om at hvis man bare lager gode nok regler for hvordan noe skal gjøres, så blir resultatet bra. Spør du meg, så er dette en ekstremt menneskefiendtlig politikk, og jeg skal bruke resten av dette innlegget på å forsøke å forklare hvorfor.

En NAV-ansatt skal ikke lenger møte klientene sine, og ta beslutninger til det beste for klienten.. men han skal ta imot riktige dokumenter og sende dem inn til et sentralt kontor som skal ta en beslutning i henhold til regelverket. En NAV-ansatt i dagens system verken kan eller skal gjøre en bedre jobb en stillingsbeskrivelsen sier. Mer dehumaniserende blir ikke en arbeidsplass. De menneskene NAV har mest med å gjøre er ikke akkurat standard-mennesker heller, så å skrive prosedyrer og lage regelverk for hvordan behandle disse er ikke en utfordring jeg hadde hatt spesielt lyst på. Å stole på de ansatte hadde nok vært en hakket bedre idé.

I utdanningspolitikken er det velkjent hvor ytterst frusterte de fleste lærere er med utdanningsdepartementet. Her sitter det byråkrater som vil være premissleverandører for skolen, og som forsøker å bestemme over hvordan lærerene skal løse sine hverdagslige oppgaver. Problemet er bare at vi har faktisk mye flinke lærere i Norge,og de aller fleste av dem ønsker bare å få mulighet til å gjøre jobben sin i fred. De siste 10 årene har vi sett både en massiv vekst i antall byråkrater og antall byråkratiske oppgaver lærerene må utføre, og dette tar fokus bort ifra den absolutt eneste delen av jobben som faktisk er viktig: Undervisningen.

På universitetene har det i lengre tid pågått en maktkamp mellom de gamle professorene og det nye byråkratiet. Det interessante med universitetene nå er at de får betalt for hver uteksaminerte student. I praksis betyr dette at de får penger for å senke minstekravene til kunnskap. Man kan beskylde skoleverket vårt for å dyrke fram middelmådighet, men universitetene våre får nå rett og slett betalt for å dyrke fram idioti. Dette kan vi igjen takke arbeiderpartiet for.

Helsevesenet vårt har vært gjenstand for flere styringskandaler og maktkamper. Det interessante her er å se på forskjellen i hvordan mellom- og toppledelsen har endt opp med å framstå, kontra den fantastiske innsatsen det medisinske teamet gjorde under Utøya-spetaklene. Dette er kron-eksemplet på hvordan kompetente ansatte fikser problemer. Jeg mistenker sterkt at ikke en eneste lege den dagen ringte en eneste byråkrat for å høre hva de krisehåndteringsprosedyrene sa man skulle gjøre.

Dette står i sterkt kontrast til hva som skjedde i politiet samme dag, og hvordan toppledelsen handlet. Politiets fellesforbund har lenge klaget over at det finnes for få politifolk i toppledelsen. De blir styrt av byråkrater og andre politisk ansatte. Utover hvor håpløst det er at politiet ikke har gode IT-systemer, fordi politiarbeid er mer eller mindre informasjonsbehandling, så har de fram til nå unngått de største skandalene. Under Utøya fikk vi desverre se hvor fatalt det kan bli når man ikke har ledelse med den rette bakgrunnen, de rette instiktive reaksjonene og et fokus på å få ting gjort. Da kan man faktisk få se at byråkratiet dreper.

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Best food in the world

I little while ago I was accused of being a foodie. At first I thought that was a bit ridicilous, as I'll happily eat at McDonalds, gorge on sweet stuff by the galleons and couldn't care less about what the name of my cow was. However, the accusation does have some merits, as I certainly care more about food nowadays. To prove it, here's my list of recommended foods.

One word of warning though. The pictures are mostly illegally borrowed from the internet, and were the closest I could find to the meals I had.

10. Mongolian Meat Soup Without Meat  I had this soup in Zamiin-Hud, which is a dusty, grimy Mongolian bordertown next to China. It's a somewhat deserted town, with two cafes serving microwaved stuff and this one local place where all the mongolians ate (here, right at the north corner of the parking lot).

To say my expectations were low would be a gross understatement. The cafe barely had furniture, the staff had that thousand mile stare and didn't bat an eye w…