Gå til hovedinnhold

Hva skaper en terrorist?

Terrorfaren i Norge

Før Utøya skjedde, hadde jeg lenge ment at Norge var i større fare for terror-aksjoner og gærninger enn mange andre land. Dette er en lengre, vanskelig tekst som forsøker å forklare hvilke ting jeg mener kan få et rimelig rasjonelt, halvveis oppegående menneske til å gjøre vel, faenskap.


Rettferdiggjøring

Jeg har aldri møtt et menneske som ikke mener han er snill og hyggelig, som mener at han har irrasjonelle meninger eller ikke definerer seg selv som et bra menneske. Allikevell er det ganske mange rundt omkring som åpenbart ikke er spesielt bra. Mekanismen som gjør dette mulig er at vi er fryktelig flinke til å rettferdiggjøre hva enn vi har lyst til å gjøre. Skremmende flinke.

Mannen som banker kona, vestkant-dama som baksnakker naboen, politi som plager noen de tror er halv-kriminelle (har selv blitt tatt for å være halv-kriminell av tollen, og fy fanden da gikk absolutt all medmenneskelig ut vinduet.. skremmende), ramp som tagger ned huset til noen.. alt dreier seg om at "de" fortjente hva enn som skjedde, og at derfor var det åpenbart umoralske man selv gjorde helt greit. Denne sitter dypt i oss alle.

Jeg tror terrorismen skapes når denne mekanismen går helt av skaftet. I resten av innlegget skal jeg forsøke å skrive hva jeg tror må til for at noen skal rettferdigjøre å sprenge en bygning eller noe annet som skader åpenbart uskyldige mennesker.

Psykisk syke

Det er lett å tenke på psykisk syke mennesker som en gruppe. Du veit, de som ikke er som oss andre (dere andre?). Dette er altfor enkelt. Ja, det finnes definitivt mennesker som garantert tilhører denne gruppa. Typen som sannsynligvis nettopp drepte Sigrid kan være blant dem. De aller fleste som kan betraktes som psykisk syke i den sammenhengen her er nok heller bare virkelig, skikkelig utafor en periode.

Det er mye som kan få mennesker til å slite midlertidig. Man har fått sparken fra jobben, gått igjennom noe traumatisk som fucker opp følelslivet eller man er rett og slett bare ikke fornøyd med livet sitt. Dette er noe jeg har sett hos veldig mange, meg selv inkludert. De aller, aller fleste av oss kommer seg på beina igjen.. noen få derimot, kommer seg ikke ut. Til et hvert tidspunkt finnes det et godt antall mennesker i Norge som er utilplass, smådeprimert, nedfor eller har andre psykiske problemer. Mennesker har opp og nedturer, så dette er helt naturlig, men det betyr også at det til ethvert tidspunkt finnes et godt antall mennesker med litt interessant virkelighetsforståelse og som er litt utafor. Det er helt naturlig, og ingenting vi kan gjøre noe med.

Mangelen på et skikkelig liv, noe å tape, og litt merkelige meninger er dog åpenbart overhodet ikke nok til å få en person til å begå skikkelig faenskap. Da hadde det skjedd mye, mye oftere.

Store alternative miljøer

Den andre poenget går på at man må ha en identitet som faller utenfor normen, og at man har meninger som faller godt utenfor de folk flest tror. Uten dette klarer man ikke dehumanisere folk flest nok til å gjøre faenskap. Er mannen i hvit frakk "en representant for big-pharma og det medical/industrial-complex" er det hakket lettere å skjelle han ut enn om han er den hyggelige legen med to barn og en kone. Uten en oss/dem distinksjon er det fryktelig vanskelig å skade noen.

I Norge tidlig på 2000-tallet hadde vi flere store alternative miljøer. Konspirasjonsteori-miljøet, med nyhetsspeilet.no i spissen var det mest skremmende. De stilte noen gode, velberettigede spørsmål en gang i blant, men i det store og hele er det rimelig utrolig hva de får seg til å tro på. Ufo'er som lager kornsirkler, chemtrails, gigant-konspirasjoner med tusenvis av deltakere og ingen som bryter stillheten. You name it, they believed in it. De var virkelig, virkelig ute å kjøre.

Homeopati kjennetegnes ved at de forkaster absolutt alt helsevesenet, legestanden og virkelighetsforståelsen den moderne staten står for.  Det er kort og godt lettere å forstå "å spise sukkerpiller med bittesmå mengder gift for å kurere en sykdom" i en religiøs sammenheng enn å pusle ut hvordan i all verden et noenlunde rasjonelt menneske kan plassere dette inn i noenlunde sammenhengende virkelighetsforståelse. Å spise oksepenis for å få større tiss, som Kineserene  interessant nok gjør, blir rasjonelt i sammenligning. Der er det iallefall noen hormoner vi ikke vet hva gjør.

Nå er riktignok alternativ-medisinere flest fryktelig hyggelige mennesker, men de mest innbitte kretsene og delene av dette miljøet har definitivt en brodd mot samfunnet. Jeg kunne skrevet mer om hvorfor jeg trodde/tror det er farlig miljø, selv om de er utpreget hyggelige, men det får bli senere.

Tredje miljøet var det høyre-ekstreme miljøet. En slags corny blanding av kvinnefiendentlighet, rasisme og voldsforherligelse fra ubrukelige pingler. White Power, fuck yeah! Disse var også  i sterk utakt med resten av befolkningen. Mange mente, også jeg, at disse var en mye mindre fare enn før, da miljøet var blitt mye mindre enn det var tidligere. I etterpåklokskapens lys kan man vel si at marginaliseringen av miljøet gjorde at de gjenværende medlemmene ble tilsvarende mer desperate.  

Muslimske miljøet i Oslo var det de aller fleste anså som største trusselen. Hadde ikke politiet og PST holdt dem under sterk overvåkning kunne det nok skjedd noe.. men jeg mistenker de hadde grei kontroll. Det er stygt å si, men muslimene som terrorister har i stor grad vist seg som inkompetente, med mye pjatt, grandstanding og lite action. Da blir det lett å overvåke og kontrollere dem. 

Hadde ikke Stoner-miljøet røyka så jævli mye, hadde de nok også kvalifisert til alternativ-gruppe som føler seg utafor. Helt utenkelig at en eller syk jævel skulle dukke opp fra dette miljøet var det vel heller ikke, men tanken "Hvorfor stresse rundt å gjøre ugang når man kan røyke seg stein isteden" tror jeg sitter litt for hardt i dette miljøet til at man seriøst kan vurdere dem som farlige.


Frustrasjon

Til sist må det være en dypere følelse som dytter vedkommende til å faktisk gå til handling. Sinne fungerer ikke, da det varer altfor kort til at noen klarer å sette skikkelig store planer ut i livet. Når det er over tenker man også klarere.. Jeg tror en bedre kandidat er dyp frustrasjon. En følelse av å ikke bli hørt, en følelse av at samfunnet går feil vei og at ingen ser ut til å ville gjøre noe med det. Frustrasjon/desperasjon er faktoren som gjør at en person dropper dagdrømminga og faktisk setter en plan ut i livet. Mange har planer, få gjør noe med dem.

I Norge mener jeg avisene er hovedsynderen her. Avisene i Norge har alltid hatt noen rimelig sterke oppdrager-trekk. De er rimelig sosialistiske, med en overbærende, velmenende overtone. De aksepterer i stor grad kun leser-innlegg som er politisk korrekte, og innenfor meningene de mener det er akseptabelt å ha. Mange husker kanskje ikke 90-tallet like tydelig som meg, men mangelen på diskusjon på hvilke problemer innvandrer-befolkningen hadde i møtet i Norge var ekstremt slående. Det er overhodet ikke like ille nå.

Jeg flyttet selv til Oslo på midten av 2000-tallet, og begynte å undervise på en østkant-skole. Dette var en videregående skole, med særdeles lavt snitt for å komme inn. Av 400 elever var det vel 1 etnisk nordmann. Majoriteten av elevene var ytterst ubrukelige, selv om mange var rimelig hyggelige. Absolutt ingen i Oslo vil bli forbauset over å høre det, men for meg som innflytter var det et rimelig stort sjokk. Nå kan man synes hva man vil om Oslo, Oslo-skolen og innvandrere.. det er kompliserte temaer,,, men det viktigere spørsmålet er: Hvordan i all verden hadde ikke jeg, som rimelig oppegående avisleser, fått med meg hvor ille og skjev situasjonen egentlig var? Jo.. alle i Oslo visste, men ingen snakket om det. Dette var realiteten som frustrerte.

Når ytterliggående mennesker klager over å ikke bli hørt, representert eller komme fram i avisene er det faktisk ytterst reellt. Dette er ikke klaging fra idioter som ikke skriver bra nok, er usammenhengende eller, vel, idioter. Det var sterk ensretting og snevre grenser for hva som var akseptabelt å diskutere, særlig sent på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet. Ja, det er vel og greit at vi holder idiotene utenfor kommentar-spaltene, men jeg er helt sikker på at mange innsiktsfulle innlegg også ble forkastet.. fordi budskapet var feil. 

Inntrykket man får av nordmenn når man leser avisene, og inntrykket man får når man er ute i landet og møter folk er rett og slett fryktelig forskjellig. Nordmenn flest er bra folk, som holder på med sitt, er rimelig runde i kantene, men fortsatt rimelig jordnære. Det er veldig synd avisene ikke reflekterer oss bedre.











Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…