Gå til hovedinnhold

Hva skjer i den arabiske verden?

Det er lett å finne ut hva som skjer i Europa. Selv leser jeg venstrevridde Le Monde, liberalistiske The Economist, lørdagsutgavene av dagens næringsliv og klassekampen, samt morgenbladet. Dagsaktuelle nyheter driter jeg litt i, for det er ikke spesielt nøye for meg om noe skjedde i Japan for to timer siden eller i forrige uke.

Det jeg leser om Asia og India er generelt bra. Sør-Amerika også. USA kan være litt varierende, fordi det går veldig lett politikk i alt som rapporteres der.. men det er helt overkommelig. Svarte Afrika er faktisk også rimelig greit å følge med på, fordi BBC er jævli flinke på Afrika-nyheter. De skjønner hva som skjer, klarer å sette ting inn i kontekst og sluker ikke hva enn de blir fortalt rått. Man blir ikke dummere av å se på. BBC imponerer meg. For den arabiske verden gjelder dessverre ikke det samme. Der har man ingen gode kilder å ta nyheter fra, og siden vestlige aviser gjør særdeles lite arbeid selv blir det som kommer av rapporter derfra tilsvarende dårlige. Det som derimot er veldig skremmende er i hvor stor grad vestlige aviser sluker hva enn de blir fortalt absolutt helt rått og uten ettertanke.

En naturlig konsekvens av at det finnes få gode, nøytrale kilder til nyheter om et område er at nyhetene som faktisk kommer fram i liten grad er nøytrale. De blir påvirket av hvem enn som hadde noe å tjene på at dette ble rapportert. Jeg tror det er to hovedkilder til fordreininger i nyhetssbildet om den arabiske verden. Den første er vestlig etterretning og tilhørende organisasjoner, som garantert finner nyhetsbildet om de arabiske landene mye lettere å påvirke enn andre. Libya som jeg skriver om først er et godt eksempel på dette. Den andre er fraksjoner innad i landene som har en politisk agenda de trenger å få fram. Mye av dekningen om den arabiske våren, og særlig det som skjer i Syria nå, bærer meget sterkt preg av at noen forteller den vestlige journalisten akkurat hva han selv vil høre. Dette har jeg skrevet mye om nedover.

Ghadaffi og Libya

Norge er sterkt inne i Sør-Sudan. Vi jublet når Sør-Sudan fikk sin uavhengighet, og Norsk Folkehjelp har en absolutt helt unik posisjon og rykte der på grunn av matvarehjelpen vi ga under krigen. Det er absolutt ingen tvil om Norge er på Sør-Sudans side.

Ghadaffi derimot ble som regel framstilt som en slem, gal diktator som sponset terrorisme. Det er det ingen tvil om at han gjorde, men blant terroristorganisasjonene han støttet finner vi faktisk SPLM (meget god artikkel forøvrig). SPLM er den sør-sudanesiske frigjøringshæren, som Norsk Folkehjelp også støttet. SPLM var altså svarte, kristne og kjempet for frigjøring fra muslimske, arabiske Sudan og fikk støtte av muslimske, arabiske Ghadaffi. Det er fullstendig åpenbart at en analyse av Ghadaffi som "slem" overhodet ikke er i nærheten av virkelighetsnær. Virkeligheten er som vanlig komplisert.

Under Ghadaffi var utdanning gratis, helsevesenet var velfungerende og gratis og når man giftet seg fikk man 300000kr i gave fra staten for å starte et nytt liv. Ghadaffi selv levde ikke i luksus, og når han besøkte FN i New York satt han sjarmerende nok opp teltet sitt istedenfor å nyte vestlig luksus. Han var araber tvers igjennom. I vestlige aviser var han kjent som  "mad dog of the middle east".

Lockerbie-bombingen var en bombe på PanAm Flight 103 som drepte 243 mennesker i 1988. Libya fikk skylden for den, og vesten fikk en unnskyldning til å sette igang masse sanksjoner og økonomisk boikott av Libya. Libya endte opp med å måtte ta på seg ansvaret, samt betale ut massive erstatningskrav til de etterlate for å få løftet sanksjonene. Denne saken stinker, og som alle andre saker hvor den offisielle versjonen sannsynligvis ikke er sann, florerer det av mer eller mindre idiotiske konspirasjonsteorier. Uansett hva man tenker om saken, så var det veldig beleilig for vesten å få en god unnskyldning til å ta rotta på Ghadaffi på det tidspunktet.

Ghadaffi, var som mange vet, den største pådriveren for African Union og African Development Bank , samt at han satt opp det første satelitt-nettverket RASCOM som gjorde det mulig for afrikanere å snakke sammen uten å betale blodpris for å gå igjennom europeiske satelitter. Han ønsket et Afrika styrt av Afrika, og det likte vi ikke.

Ikke en linje av det som er skrevet ovenfor har kommet fram i norske media, verken før eller etter revolusjonen i Libya. Alt jeg skrevet her er regelrett sant, selv om det ikke danner et komplett bilde. Grunnen til at jeg ikke synes det hemmelige politiet og de sterke innskrenkelser på ytringsfriheten som var i Libya, for Ghadaffi var ingen engel, er spesielt interessante er enkel. Saudi-Arabia har mye strengere begrensninger og behandler damer mye, mye verre akkurat nå enn Libya noensinne har gjort, og vi er bestevenner med Saudiene fortsatt.

Det eneste måten å forstå norske mediers dekning av Libya er om man antar at de er blitt foret nyhetssaker av vestlige etteretningsorganisasjoner som ønsker at Libya framstår dårlig.. antageligvis for å legitimere angrep mot dem for å minske deres innflytelse i Afrika. Både venstre og høyresiden har vært ekstremt ensporede her, og en bitteliten tur ned til Afrika.. og med prat med hvem som helst.. og du får en helt annen historie.

Historien om Libya er også noe man kan tenke igjennom neste gang man leser om arabere som er drit forbanna på vesten. Det er ikke uten grunn de er forbanna. Vi er noen skikkelig jævler av og til.

Dekningen av Syria hittils

Det første man kan registrere er at media generelt har vridd absolutt alle saker de har hatt mot Assads regime. Denne nyheten om hvordan Assads kone lever i en liten shoppingboble imens det syriske opprøret var i full gang er et godt eksempel. Problemet er at på det tidspunktet var både hovedstaden Damascus og Aleppo dønn trygge. Såpass trygge at de faktisk var fulle av turister. Jeg kjenner flere som var der da. Det såkalte opprøret var opptøyer i en eneste by, Homs. Homs har jeg faktisk vært i, og det er et av få steder i verden jeg er villig til å kalle "et forbanna høl"... mye verre enn de verste forstadene vi har i Europa. Kallte vi opptøyene i Paris' forsteder for revulosjon? Hva med i Malmø? Nei?

At aftenposten klarer å prestere å snakke om middelalder-distriktet og middelalderbyen i Aleppo er også rimelig imponerende. Hele byen er eldgammel, og har knapp forandret seg.. imens distriktet som er på Unesco liste er citadelen i senter og noen få omkringliggende kvartaler. Angivelig brenner dørene på noen av dem, imens de slemme regjeringsstyrkene har stoppet vanntilførselen for å sørge for at middelalderbyen brenner ned. Språket er også interessant:

"Brannen skal ha startet fredag kveld mens regjeringsstyrker skjøt med artilleri mot opprørere som forsøker å få kontroll i området."

"Opprørerene forsøker å få kontroll" er en veldig vennlig måte å si "Opprørene angriper" på.. enda verre, det betyr sannsynligvis at regjeringsstyrkene kallte inn artilleri-støtte for å beskytte posisjonene sine, imens førsteinntrykket man får av setninga som den står er at regjeringstyrkene er angripende part. 

Jeg kunne brukt mye tid på å gå igjennom nyhetsdekningen, men sier bare heller kort og godt at jeg anbefaler å ikke lese noe i norske medier om Syria. Særlig NRK har hatt noen ekstremt glorifiserende reportasjer om opprørerene, og framstiller ukritisk FSA (Free Syrian Army) som leder for opprøret. Gitt hvor mange etnisiteter og fraksjoner det er innad i Syria, kan jeg på stående fot garantere at de ikke er det... selv om de garantert har et sterkt ønske om å framstå som leder.. da blir det lettere å kuppe makten seinere. 

Skyggekrig? 

Det har blitt rapportert at fransk og britisk etterretning er sterkt involvert i å trene opp rebellene. Jeg ville blitt meget forbauset om dette ikke stemte. Mange muslimske ekstremister har fått mye krigserfaring i Afghanistan, Irak og Libya, og om disse ender opp med å ta føringen i kampen mot Assad blir veien til en ekstrem stat kort. Det ville kort og godt vært ansvarsløst å ikke støtte opp om det som finnes av moderate krefter i Syria. Rapportene påstår at dette har skjedd nord i Libanon og i Tyrkia.

Det blir derimot veldig interessant å se i hvor stor grad vestlig etteretning var involvert i opptakten. Opprøret var nemlig veldig, veldig lenge kun i Homs. Syria er veldig fragmentert, med forskjellige klaner og etnisiteter over hele landet.. og de liker hverandre enda mindre enn de liker Assad.. og det er veldig uklart hva som skjedde og hvordan opprøret har spredd seg. Nyhetsdekning har overhodet ikke vært nyansert nok til å få noe klart bilde av hva som har skjedd. Om noen år ville nok bildet være mye klarere.

Jeg var jo selv og backpacket i Syria et par uker før opprøret startet.. og skjønte at det begynte å bli usikkert og stakk på fylla i Israel i tre uker istedenfor. Artig nok, så møtte jeg faktisk en nordmann og en danske som jeg er rimelig sikker jobbet for etteretningstjenesten vår når jeg var i Jerusalem. Dessverre var jeg jævla full den kvelden, så veldig mye er uklart, men vi prata om mye rart og forskjellig. Jeg er også rimelig sikker på at de fortalte sannheten når de sa de hadde vært inne i Hizbollah territorie nettopp og jeg tror de var i Jerusalem for å hjelpe til å finne gærninger. Jeg tror nemlig det var dagen før noen hadde lagt en bombe foran rådhuset.. men jeg var som sagt på en 3 ukers fyllekule og brukte ikke akkurat mye tid på intelligent ettertanke da.. så det kan også ha vært dagen etterpå noen la en bombe der.. noe som vil stille møtet mitt med dem i et absolutt helt annet lys :) ... Jeg husker virkelig ikke.

Jeg husker derimot veldig tydelig hvordan Assad veldig tidlig var ute og skyldte på vestlige agenter for opptøyene. Der og da tenkte jeg bare at dette bare var en standard paranoid, "skyld alt på vesten"-reaksjon, som er rimelig standard i den arabiske verden.. og det tror jeg egentlig fortsatt.. selv om jeg er hakket mer usikker nå.

Pablo Escebar.. som har reist mye i krigsherjede land, har veldig interessante (på godt og vondt) meninger og har utgitt boken Globalistan,, har skrevet denne artikkelen om skyggekrigen i Syria.


Libyere i Syria

Denne søte historien om 30 tapre Libyere som drar til Syria for å frihetskjempe mot Assad er veldig fint og riktig skrevet. Godt mulig det er sant, men det burde ikke være noen tvil om at dette er et PR-stunt. Pablo Escebar påstår forøvrig i artiklen over at minst 600 tungt bevæpnede Libyere allerede har blitt sendt til Syria, og samme påstand finner man på en hel haug halv-tvilsomme nettsider. Jeg finner det uansett veldig plausibelt at Libya sender noen av sine mest entusiastiske rebeller over til et annet land for å slåss, fordi de løser et viktig problem for dem på hjemmebane.. hva i all verden gjøre med soldatene og militsene? Mange av dem er rimelig rabiate og gærne...

...uansett.. viktigere.. hva sier det om verden når jeg heller stoler på anti-semetism.net enn cnn.com? Huff.

Opprørene

Av det jeg har sett av kommentarer av folk som virker som dem har peiling, så er opprørene i Syria nå delt i militsgrupper basert på klan/område. De samarbeider ikke, kommer ikke til å samarbeide og er opptatt av å trygge egne områder. I tillegg er det en god andel Muhajedins (klin gærne hellige krigere) og annet rask. Hvor mange, hvor og hvorfor.. umulig å vite. 

Det ryktes at Iran  forøvrig både støtter Assad og opprørene, for å garantert kunne være venner med hvem enn som vinner.

Uansett, regjeringshæren er tungt bevæpnet og har allerede blitt dratt såpass tungt inn i konflikten at de ikke kommer til å tørre å stoppe. Det er vinn eller forsvinn for dem.. taper de blir de slaktet.. Uansett hva som skjer, dette kommer til å bli stygt.


Dette skrev jeg forøvrig 29.august når jeg skrev første forsøk på artikkel om Syria:

Det er ikke umulig at medie-krigen trappes opp innen et par måneder, og at vi blir teppe-bombed med nyheter om forferdelige ting som har skjedd i Syria over en uke eller to.. og England og Frankrike grasiøst tilbyr seg å sende jagerfly, men piloter som behagelig nok fikk beskjed om at de kom til å bli kallt inn til krigstjeneste tre uker før.. og gitt hvor pudler pressen vår har vært hittils regner jeg ikke akkurat med at de kommer til å skjønne hva som skjer heller.

4 dager senere så dukker det opp i mediene at Syria har skutt på Tyrkia. Deretter skjøt Tyrkia tilbake, og akkurat nå, 9 oktober, har nettopp Tyrkias nasjonalforsamling gitt grønt lys til at Tyrkia kan bruke makt i Syria om nødvendig. Da tar det vel en uke eller tre før Tyrkia har tropper i Syria, og en uke eller to etter det før vesten er inne og støtter Tyrkia med jagerfly.

Så hva skjer egentlig i den arabiske verden?

Veitafaen jeg. Jeg tar sikkert en tur nedover til et av de arabiske landene snart, og da skal jeg få prata med taxi-sjåfører, tilfeldige folk som drikker te på gata og andre steder man får rapporter som ikke er politisk pisspreik fra. Skriver en blogg da :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…