Gå til hovedinnhold

Politiet

Politiet har i den siste tiden vært ute og ønsket å være bevæpnet på jobb. Jeg er imot dette, og mener at en kjapp titt på skadestatistikken for vådeskudd av Sveriges politi burde være motargument godt nok. Litt mer interessant, når jeg leste den saken fikk jeg en litt uggen følelse. Etter litt refleksjon har jeg kommet til en slutning som jeg ikke liker.

Jeg stoler ikke på politiet i Norge.

Det ironiske er at jeg også mener vi har blant de beste politistyrkene i verden. Jeg tror norske politifolk er eksepsjonelt ærlige, oppriktige og tar jobben sin seriøst. De er åpenbart ikke perfekte, ingen er, men som mennesker som gjør en jobb er det vanskelig å kritisere dem.

Ser man på politiet, spesialenheten for politisaker, grensekontroll og andre institusjoner som system tror jeg derimot det er nok å kritisere. Jeg er forøvrig fullstendig klar over disse er uavhengige institusjoner, men fra mitt personlige synspunkt blir dette rimelig uinteressant. De er uansett en del av systemet jeg blir møtt med.

Personlige erfaringer

Mange mener at man i analyser ikke skal bruke personlige erfaringer. Dette mener jeg er helt feil. Personlige erfaringer er blant de få holdepunktene man har som ikke er åpne for tolkning. Man har opplevelsene man har. Hvorvidt de personlige opplevelsene man har er representative for helheten er derimot et helt annet spørsmål (og svaret er nok ofte at de ikke er det), men jeg tror de er veldig gode startpunkt for analyse. Disse opplevelsene er også grunnen til at jeg begynnte å stille spørsmål i utgangspunktet. 

Mange av dere som kjenner meg vet at jeg er en latterlig ærlig person, jeg er sivil ingeniør fra NTNU og et tidvis halvveis produktivt medlem av det norske samfunnet. Jeg har litt bustete hår, ofte litt ubarbert og det er særdeles sjeldent jeg kommer meg igjennom en flyplass uten å bli plukket ut til "en helt tilfeldig rutine sjekk". Det skjer aldri med de foran eller bak meg. Jeg er piss lei av det. Så fort man ikke ser helt forbanna A4 ut i Norge er man tydeligvis farlig kriminell. Jeg har forøvrig aldri noensinne i noen som helst sammenheng blitt plukket ut i sikkerhetsjekker i utlandet, om noe blir jeg behandlet bedre enn de aller fleste. 

På Torp endte jeg faktisk opp med å måtte kle av meg naken, fordi de var sikre på at jeg smuglet. Det var rimelig ydmykende, og sist jeg var der sendte de bikkje bort for å lukte på meg når jeg satt der og leste "The Economist".. på vei ut av Norge. Nå er jeg ikke for irritert på det, for jeg er helt åpen på at jeg røyker litt når jeg har lyst.. selv om det begynner å bli endel år siden sist jeg hadde lyst. Jeg ville uansett aldri vært så helvetes forbanna idiot at jeg forsøkte å smugle igjennom en flyplass.. skulle jeg smugle hadde jeg åpenbart funnet en metode som ga mye bedre avkastning i forhold til risken.. og det sier vel litt om meg at jeg er mye mer fornærmet over at jeg synes de impliserer at jeg er dum enn jeg er over at de tror jeg er kriminell.

Den gangen bilen min ble stjålet og jeg måtte på politistasjonen på Grønland for å rapportere det fikk jeg også særdeles slett behandling. Det er vanskelig å beskrive hvordan, men det var ikke bare at typen var likegyldig.. for jeg er ikke akkurat en person som trenger trøst i hytt og pine.. men han var aktivt motvillig og særdeles lite hjelpsom. Jeg følte meg upersonligjort og tråkket på etter å ha vært der. Bilen fikk jeg forøvrig tilbake.. fordi idiotene som stjælte den var tydeligvis ikke vant til å kjøre gamle biler i kulda. Den sto tre kryss unna.

Summen av erfaringer

Spørsmålet blir da, er mine erfaringer representative for folk flest? 

Det er velkjent at når det er bråk på byen er politiet sjeldent i nærheten. Det er ikke akkurat vanskelig å gjette hvilke taksikøer og når bråket som oftest skjer, men politiet er ikke der. 

Det er også velkjent at tyverier og annen småkriminalitet i meget stor grad går uoppklart. Det er såpass at de fleste jeg kjenner mener det er bortkastet tid å annmelde tyveri. 

Det er derimot velkjent at man må passe på i trafikken, fordi plutselig er det en sivil politibil som tar deg. Ofte kjører han litt under trafikkgrensen og tar deg når du kjører forbi.. eller så legger han seg rett bak deg så du gasser opp fordi han ligger for nærme. 

Rundt omkring en gang i året dukker det også opp nyhetssaker om at politiet igjen har raidet en leilighet fordi noen spillte kort der. De som spillte kort var bare så uheldige at kortspillet de har blitt hektet på er poker.

I det hele tatt, for folk flest er majoriteten av interaksjoner med politiet negative. Om jeg mistet retten til å få hjelp av politiet, men de mistet retten til å plage meg hadde kort og godt livet mitt blitt bedre. Det er ikke en observasjon jeg liker.

Det store bildet; fraværet av tillit

Man kan synes hva man vil om disse observasjonene.. og man kan diskutere hvorvidt de er gyldige, og er de representative? Det som skremmer meg mest er uansett hva jeg ser når jeg ser på det store bildet.

Jeg har absolutt ingen tillit til toppledelsen i politiet

Jeg vet de aller fleste er ukomfortable med å snakke om Breivik.. men det faktum at noen fikk sprenge opp regjeringsbygget vårt, deretter kjøre til en øy og i mange timer drepe rundt 80 ungdom, en etter en, er nesten uforståelig. Helt uforståelig er at dette skjedde uten at politiet gikk i full krisemodus. Hvorfor ringte ikke noen militæret og sa "Hei, vi vet ikke hva som skjer. Få helikoptre i lufta, gå i full beredskap. Ikke gjør noe før vi vet mer."? 

Politiledelsen var fullstendig og ytterst handlingslammet. De gjorde absolutt ingenting. De tok ikke midlertidige skritt, de holdt ikke kommunikasjonslinjene åpne og de var generelt ytterst fandens ubrukelige. Man kan si hva man vil om at det ble sendt ut riksalarm, men at systemene ikke fanget det opp.. men det er et fullstendig sidespor. Når "shit hits the fan" så bruker man telefonen og sørger for at det som trengs å skje skjer. Ingen gjorde en dritt. Veldig, veldig mange personer burde få regelrett sparken, istedenfor muligheten til å skylde på hverandre. Politikere, byråkrater og politiets toppledelse.

Jeg holder meg også til at dette skylder feil personer. En hvilken som helst leder med militær eller politibakgrunn vil instiktivt skjønne hva som trengs å gjøres i en situasjon som dette. Han vil fokusere på å få satt igang og at selv om det er vanskelig å ta beslutninger i kaos.. så må det gjøres. Kommunikasjonslinjene må åpnes, man må prate med de riktige menneskene og man må fokusere på resultater. At ingen involverte i POD klarte dette betyr at de kort og godt ikke er kompetente politifolk. Byråkratene må jobbe for politimenneskene, ikke omvendt.


Politiet slipper unna med mord

Dette er et utrdag av en kommentar som var i adressa-avisa i Trondheim tidligere i år:

7. september er det fem år siden Eugene Obiora døde. Han døde som følger av behandlingen han fikk av fire politimenn. Etter kveletak og mageleie utafor sosialkontoret øst i Trondheim sluttet Obioras hjerte å slå.

Det er fem år siden, men jeg husker godt denne dagen og dagene som fulgte. Noen samla informasjon og delte med andre. Obiora ble drept. Folk som gikk forbi var sjokkert av brutaliteten til politiet. De hørte at Obiora ropte på hjelp og at han ropte at han ble drept. Han ropte til det ble helt stille, under fire politimenn som skal være trent til å løse vanskelige situasjoner.

Det har vært skrevet og ment mye om hva som skjedde når i Trondheim når Obiora ble drept. Personlig mistenker jeg de var rimelig røffe, men egentlig ikke kan klandres for at han døde. At denne saken ikke har vært oppe i det sivile rettsvesenet er uansett absolutt helt fullstendig forkastelig. Det er absolutt ingen tvil om at Obiora ikke hadde dødd den dagen hvis politiet ikke hadde kommet, og da er rimelig komplett irrelevant at Spesialenheten for politisaker ikke synes at politioffiserene har gjort noe klanderverdig. Denne saken skulle vært i rettssystemet.


Dette er et bilde fra fakkeltoget som ble holdt for å tvinge fram en uavhengig granskning.. som ble behørig oversett. Dette er virkelig, virkelig et tankekors. Omtrent hele Trondheim by sto samlet i kravet om en uavhengig granskning. De ville ikke ha politimennene dømt, de var ikke sinte mennesker som forlangte at sin versjon av "rettferdighet" skulle gjelde.. de ville kun ha en skikkelig granskning. Trøndere er bra folk.

Beskytter sine egne

Politiet beskytter altså sine egne. Uansett om de har feil eller ikke. Når politiet henla skattesaken mot sine egne toppledere ble det toppen av kransekaka for min del...



.. og dette er grunnen til at jeg ikke stoler på politiet. Tillit handler ikke bare om hva som faktisk skjer, men om hva som kan skje. Jeg tror at i Norge så kan en hvilken som helst politimann som misliker en person sterkt nok gjøre veldig mye skade.. fordi folk flest tror det er såpass utenkelig og fordi politiet uansett vil beskytte han.

Jeg liker det ikke.












Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Best food in the world

I little while ago I was accused of being a foodie. At first I thought that was a bit ridicilous, as I'll happily eat at McDonalds, gorge on sweet stuff by the galleons and couldn't care less about what the name of my cow was. However, the accusation does have some merits, as I certainly care more about food nowadays. To prove it, here's my list of recommended foods.

One word of warning though. The pictures are mostly illegally borrowed from the internet, and were the closest I could find to the meals I had.

10. Mongolian Meat Soup Without Meat  I had this soup in Zamiin-Hud, which is a dusty, grimy Mongolian bordertown next to China. It's a somewhat deserted town, with two cafes serving microwaved stuff and this one local place where all the mongolians ate (here, right at the north corner of the parking lot).

To say my expectations were low would be a gross understatement. The cafe barely had furniture, the staff had that thousand mile stare and didn't bat an eye w…