Gå til hovedinnhold

Aftenpoften og Syria

Jeg har alltid syntes å diskutere er gøy, og å diskutere på internet-forum har den definitive fordelen at ingen av vennene mine blir fornærmet når jeg synes de er lettere tilbakestående. Jeg har noen ganger vurdert om jeg burde gå inn i meg selv for å finne ut hvorfor jeg tidvis synes så mange er lettere tilbakestående, men har vel egentlig slått meg til ro med det faktisk er sånn alle andre er.

Det er derimot en fordel om det er lett å merke at noen er en forbanna idiot. Det finnes faktisk endel mennesker som er veldig flinke til å uttrykke seg, og som ved første øyekast virker oppegående, men som fullstendig faller sammen hvis du går dem litt i sømmene. Selv om det ofte er sånn at mindre intelligente mennesker har flere skrivefeil og dårligere språk, så skulle jeg gjerne sett at det ikke var såpass mange unntak til den regelen. Det hadde gjort kildekritikk mye enklere.

I mediaverden foretrekker jeg faktisk dagbladet. De kjører en jevn blanding av rimelig håpløse nyhetssaker, pene puppebilder, fotball og interessante kronikker. De tre siste liker jeg, og nyhetssakene er så overfladiske og håpløse at det er lett å plukke dem fra hverandre. Ironisk nok, så er dette også grunnen til at jeg ikke leser aftenposten. De har godt språk, og artiklene framstår som nøytrale og redelige. Problemet er at de overhodet ikke er det. Altfor mange av artiklene viser samme håpløse etnosentrisme, samme manglende kultur- og virkelighetsforståelse som dagbladet gjør.. men det krever mer innsats å legge merke til det.

For å vise det, skal jeg nå ta noen kjappe kommentarer til denne artikkelen om Syria.

1: Verden er fæl... noen gjør noe da!

Sitat: "Et handlingslammet verdenssamfunn gjør nok et forsøk på å skape bevegelse i den fastlåste Syria-konflikten."

Det er forsåvidt greit nok å beskrive verdenssamfunnet som handlingslammet, fordi det er særdeles sjelden verdenssamfunnet klarer å gjøre noe som helst fornuftig i sammen. Jeg kan vel egentlig ikke komme på et eneste eksempel noensinne.

Litt mer interessant er at denne beskrivelsen kommer fordi de ikke har klart å bli enig om en FN-resolusjon som ber Assad om å slutte å være slem. Det kan derfor virke som om denne journalisten faktisk mener at en FN-resolusjon faller under definisjonen av å "gjøre noe med krisen". Jeg har litt vanskelig å skjønne hva annet de kan mene, fordi selv om vi blir bombardert jevnlig med nyheter om hvor slem Assad er har jeg enda ikke sett en eneste journalist foreslå at vi faktisk skal blande oss inn i krigen.

2: Når andre er uenige med oss er de teite.

Sitat: "Russland er Syrias største våpenleverandør og har tre ganger satt foten ned for resolusjoner mot Syria i FNs sikkerhetsråd."

Varianter av denne setningen har jeg lest rimelig mange ganger nå. Den dukker opp mer eller mindre i hver nyhetsreportasje. Det var det samme kjøret når den Afrikanske Unionen nektet å støtte vårt angrep på Ghadaffi. Da var det ingen i våre nyheter som tok seg bryet med å nevne at Ghadaffi faktisk startet den afrikanske unionen, og var en sterk forkjemper for samhold i Afrika. Det var en grunn til at de støttet ham. Jeg har faktisk til gode å se en journalist reflektere over om noen andre kanskje muligens har et poeng når de er uenige med oss i viktige beslutninger. Muligens har de et verdifullt perspektiv som vi ikke har?

Min erfaring er nemlig at det er særdeles sjelden at andre land gjør ting for å være teite. Artikkelen er skrevet som om vi forsøker å løse krisen, imens Russland er teite og bakstreverske. Jeg personlig tror det er mye nærmere virkeligheten å analysere det som skjer imellom stormaktene nå som et spill om hvem som kommer til å være venner med det nye syriske regimet når noen endelig vinner krigen... men realitetene på bakken er uansett at dette virker som en krise uten realistiske muligheter for snarlig løsning. Det som skjer nå er politikk.

3. Internasjonale samfunnet; det er oss det!

Sitat: "Syria har lenge vært Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, og Russland har så langt ikke villet stille seg bak det internasjonale kravet om at president Bashar al-Assad må gå av."

Hvem andre enn Europa og USA er det som har kjempet for denne resolusjonen? India, Kina, Japan, Sør-Korea, Brasil, Argentina, Thailand, Kongo, Colombia, Ukraina, Georgia, Tyrkia, Saudi-Arabia, Khazakstan, Nigeria, Vietnam, Burkina Faso.... eller noen andre? Jeg finner det rett og slett usmakelig hvordan Europa og USA's meninger konsekvent blir framstilt som "det internasjonale kravet". Det er kort og godt uredelig, og det brukes som tekstlig virkemiddel altfor, altfor ofte. 

Jeg synes denne ordbruken faktisk nærmer seg direkte løgn.

....

Forøvrig, at vi skriver om hva det internasjonale samfunnet synes uten å spørre noen andre, har noen felles trekk med hvordan USA arrangerer World Series i baseball uten å invitere andre  land. Ganske kult fenomen egentlig.. særlig når det gjøres i blodig alvor av profesjonelle journalister som virkelig forsøker å skrive innsiktsfulle tekster.

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…