Gå til hovedinnhold

Sentrumsekstremistene

Ekstremister kommer i alle farger og typer. Alle som en, fra gærne kommunister, rabiate fascister til muslimske ekstremister har såvidt jeg kan se et viktig fellestrekk. De har utviklet en unik evne til å se bort ifra de negative konsekvensene av handlingene sine. Alle som en mener de selv er gode mennesker, på tross av at de gjør åpenbar jævelskap. Det gjør sentrumsekstremistene i Norge.

Så, hva mener jeg med begrepet sentrumsekstremist? Vel, jeg mener de menneskene og partiene som er så overbevist om vår egne moralske fortreffelighet, både fra våre liberale demokrati og fra vår egne moral at de ikke evner å se konsekvensene av handlingene våre. Alt som går feil er noen andres skyld og alle sivile tap er uheldige, beklagelige engangstilfeller. Hver eneste gang.

Jeg tror også dette er de samme menneskene som ikke klarer å se hvor mye godt som faktisk skjer ute i verden, fordi de analyserer verden utifra perspektivet at alle ønsker og burde bli som oss. Det er synd, fordi verden blir et stadig bedre sted for folk flest.

Irak-invasjonen

Det styggeste noen av disse menneskene gjør er å forsvare Irak-invasjonen. Vi avsatte jo en diktator når vi angrep, og dermed må jo våre handlinger være moralske? Det er jo ikke vår skyld at landet desintegrerte til en krigssone etterpå, fordi det er jo muslimene selv som dreper hverandre nå? Vel, det første man må huske på at den store majoriteten mennesker som bor i Irak er ytterst normale mennesker som ønsker å gå på jobb, tilbringe tid med familien sin og være som mennesker flest. Ja, Saddam Hussein angrep kurdere i Irak, men de støttet faktisk Iran i Iran-Irak krigen. Ja, Saddam var generelt brutal og ikke spesielt hyggelig. Universitetene i Irak var derimot åpne og gode, og det var muligheter for en positiv samfunnsutvikling. Etter vår invasjon er mulighetene for en positiv samfunnsutvikling blitt dramatisk verre, landet har desintegrert og millioner har fått vesentlig verre liv. Sånt burde ikke forsvares. Folk flest i Irak er nemlig de som betaler prisen akkurat nå.

Tar man i tillegg med konsekvensene av at mange Muhajedins fikk verdifull krigserfaring i Irak, som de senere har fått god bruk for i Libya og nå Syria, og effekten dronekrigføringen har hatt på sivilsamfunnene i Yemen og Pakistan mener jeg det er veldig, veldig tydelig hvor lite vi bryr oss om livskvaliteten til sivile arabere.

Kina og Myanmar

Jeg sitter faktisk og skriver dette i Myanmar. Myanmar er et tidligere rimelig brutalt militærdiktatur, som nå gradvis åpner seg opp. Det har vært mye diskusjon om hvorvidt vi skal støtte dem i denne prossessen eller fortsette å fordømme dem. Nå har jeg ingen planer om å forsvare verken militærregimet her eller de etniske stridighetene vest i land (såvidt jeg har fått med meg, sivile med burmesisk og kinesisk avstamning angriper landsbyer med sivile med bakgrunn fra Bangladesh), men en ting er jeg sikker på; menneskene i Myanmar har fått vesentlig bedre liv etter at de åpnet seg opp og sanksjonene forsvant. Antall biler er økt betraktelig, antall minibanker har økt fra noen få til mange hundre og det generelt mer penger på overalt. Det høres kanskje veldig materialistisk ut, men for den jevne fattige arbeideren er det massiv forskjell på livskvaliteten om 9-10 timers arbeid holder kontra 14. Det er faktiske mennesker med ekte følelser som får bedre liv.

Kina er derimot det styggeste eksempelet på hvor merkelige analyser man får om man ser på alt med vestlige briller. Pressen fokuserer på manglende ytringsfrihet, på korrupsjon og hvor brutale de er i utenrikspolitikken sin. Gitt hvor mange land vi i vesten har bombet og invadert de siste årene er særlig siste interessant.

Når det gjelder ytringsfrihet er det også viktig å nyansere bildet. Kina har ikke hemmelig politi som Syria, Libya eller Sovjetunionen hadde. Det er fullstendig akseptabelt å kritisere hvem du vil privat. Dette er veldig viktig. Kinesere lever ikke i frykt for staten og er ikke generelt undertrykt. Pressen deres er derimot sterkt kontrollert, men det er også sterke stemmer i Kina som ønsker en friere presse.

Kina kalles også ofte et diktatur. Det er direkte tåpelig. Diktatur skifter ikke ledere hvert 5 år som Kina gjør. Lederne velges av regionale delegater fra det Kinesiske kommunistpartiet. Dette er en prosess som i utgangspunktet egentlig skulle vært styrt fra bunnen, men i praksis har de på toppen stor påvirkningskraft. Dette er faktisk rimelig parallelt med hvordan kandidater velges internt i Arbeiderpartiet. I utgangspunktet skal fylkeslagene velge uavhengig, men i praksis har sentralstyret i arbeiderpartiet endel innflytelse. Hovedforskjellen er jo at kommunistpartiet automatisk vinner valget etterpå, fordi Kina er en ettparti-stat. Det er ikke et demokrati, men heller ikke et diktatur.

Det som er suverent viktigst når man diskuterer Kina er dog hvordan den økonomiske utviklingen har fått hundretalls millioner ut av fattigdom. Her hjemme snakker ofte mediene om hvordan vi utbytter kinesiske arbeidere, men de samme arbeiderne kjemper med nebb og klær om arbeidsplassene som blir skapt. Dette er fordi de får bedre liv av det, og at flere hundretalls millioner er løftet ut av fattigdom og har fått muligheten til å skape seg selv bedre og mer verdige liv er så enormt at det er vanskelig å fatte. Det er veldig, veldig mange, nærmest ufattelig mange, mennesker med vesentlig bedre liv.

En annen interessant observasjon er forøvrig at billige kinesiske masse-produserte varer også har hjulpet andre fattige land. Mobiltelefoner og annen elektronikk har blitt tilgjengelig på en helt annen skala enn de noensinne ville blitt om de skulle kjøpt vestlige varer. Det var ikke akkurat få ellers fattige mennesker med kinesiske android-telefoner jeg så i Myanmar. Det var faktisk ganske kult.

Ingenting av det jeg skriver her burde være i nærheten av kontroversielt. Ser man på nyhetsdekningen og kommentarfeltene i avisene finner man fort ut at det er det. Det synes jeg vitner om hvor skremmende sterkt sentrumsekstremistene, med sin grensesløse tro på vår egen fortreffelighet, har fått styre mediebildet vårt. Kina er bare land som alle andre land, bare litt forskjellig fra de andre. Akkurat som alle de andre.

Demokrati

Javel, men er jeg ikke for demokrati? Vel, jeg er åpenbart for demokrati. Det er mange land som har beveget seg mot sterkere demokrati og mer liberal styreform siste årene. Sør-Korea er det beste eksempelet på et land som var lut fattig, men som selv har utviklet seg til et topp moderne land. De har vesentlig forbedret levevilkårene til egne innbyggere, samt sakte, men sikkert, bygget opp demokratiske tradisjoner. Det er derimot verdt å merke seg at de har gjort det på egne vilkår og over lang tid.

Polen er også et land som har gått inn i rekken av vestlige liberale demokrati. Mye av æren for dette skal ha EU ha, men det er også viktig å få med seg at Romania, Bulgaria og flere ikke har tatt samme skrittet. Dette er ikke plassen til noen dyptpløyende analyse av hvorfor, men jeg personlig gir polakkene selv veldig mye av æren for at Polen har blitt et ålreit land.

Brasil er det beste eksempelet på et land som har forbedret seg massivt. Det var interessant å se mediene våre betegne det som skjedde der nylig som opptøyer. Jeg mistenker at det var av gammel vane. En bedre beskrivelse for var massive demonstrasjoner, fra en middelklasse som har oppnådd massivt forbedrede levevilkår, men var bekymret for at utviklingen ikke kom til å fortsette. At Brasil, gitt dets historien med opptøyer og politivold skulle avholde såpass massive demonstrasjoner uten større voldeligheter er kort og godt utrolig. Demonstrasjonene var et særdeles sterkt demokratisk sunnhetstegn.

Mitt budskap

Det er verdt å merke seg hvor lite vi er involvert når land forbedrer seg til det bedre. Alle aktive forsøk på demokratibygging har resultert i at vi har ødelagt landet, imens mange andre land har utviklet seg sakte til det bedre. Med mulig unntak av Burma, som vi ikke har kunnskap om hvorfor militærdiktaturet valgte å åpne seg opp enda, er det forsvinnende få land vi har fordømt eller plaget på andre måter som har respondert bra på det. Landene som har blitt gode land å bo i har gjort det sakte, over lang tid. Det tar nemlig lang tid å bygge opp gode statsinstitusjoner folk stoler på.

Vi kan gjerne hjelpe land som ønsker det selv. Støtten vesten ga Colombia mot narkotikabaronene har virkelig gjort Colombia til et vesentlig tryggere og bedre land. Støtten vesten ga Uganda mot LRA kan vi også være stolte av.

Vi må derimot virkelig,virkelig slutte å anta at folk utenfor vesten er usiviliserte. Det er flere grunner til det, men den første er at det finnes det gode universitet over absolutt hele verden. Veldig mange studenter reiser også utenlands for å studere, så det finnes kompetente, oppegående, reflekterte mennesker absolutt over alt. De vet også i vesentlig grad mye mer om våre samfunn enn vi vet om dems.

Viktigere dog er at informasjonsrevolusjonen spenner over hele verden. Vi er absolutt ikke de eneste som klarer å sjekke wikipedia. Smart-telefoner, trådløsnettverk og til nød internettkafeer finner man rett og slett absolutt over alt. Like viktig, hvor enn man reiser om dagen møter man turister fra absolutt alle verdensdeler. Dette har faktisk forandret seg vesentlig bare de 5 siste årene. Folk flest i verden vet veldig, veldig mye mer om verden nå enn for bare kort tid siden.

I det hele tatt; tiden hvor den hvite mann kunne dra utenlands å ha noe interessant å komme er kort og over. Det må vi innse. Verden har gått videre.

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Best food in the world

I little while ago I was accused of being a foodie. At first I thought that was a bit ridicilous, as I'll happily eat at McDonalds, gorge on sweet stuff by the galleons and couldn't care less about what the name of my cow was. However, the accusation does have some merits, as I certainly care more about food nowadays. To prove it, here's my list of recommended foods.

One word of warning though. The pictures are mostly illegally borrowed from the internet, and were the closest I could find to the meals I had.

10. Mongolian Meat Soup Without Meat  I had this soup in Zamiin-Hud, which is a dusty, grimy Mongolian bordertown next to China. It's a somewhat deserted town, with two cafes serving microwaved stuff and this one local place where all the mongolians ate (here, right at the north corner of the parking lot).

To say my expectations were low would be a gross understatement. The cafe barely had furniture, the staff had that thousand mile stare and didn't bat an eye w…