Gå til hovedinnhold

NAV og kart

Kart

En velkjent floskel sier 'Kartet er ikke terrenget'. Med andre ord; uansett hvor godt kart man har, går man møter man uforutsette hindringer. Avhengig av hvor man er kan det være alt fra en liten myr, et ras, en støvsuger, veiarbeider eller et skolekorps. For kart-fantaster er jo dette åpenbart veldig problematisk. Løsningen er dog verken bedre kart eller mer kursing i kartbruk. Den eneste brukelige løsningen er den vi alle bruker hver dag, for veldig få av oss kræsjer spesielt ofte med stillestående traktorer eller hornblåsende 12-åringer, nemlig at samtidig som man bruker kartet, så forholder man seg til virkeligheten. To tanker på en gang.

NAV

NAV har hatt mye problemer. Såpass mye at det begynner å bli få av oss som ikke har meninger om NAV: Alt fra rystende enkelthistorier om kreftpasienter som latterliggjøres, fortvilte bønner om hjelp mot overtråkk fra byråkratiet, måneders ventetid på såkalt øyeblikkelig pengehjelp og mer systematiske feil som overdrevent lange saksbehandlingstider og regelrett utilgjengelige saksbehandlere . De NAV-ansatte selv trues, regelrett angripes og en har faktisk blitt drept. Det er helt tydelig at noe er veldig feil. På meg virker det som er det veldig mye navigasjon utelukkende etter kartet her.

Jeg tror nemlig at NAV-ansatte flest ønsker å gjøre en god jobb. Selv om de gjorde det, så tror jeg ingen ønsket å behandle kreftsyke John Rasmussen som søppel. NAV-ansatte er ikke onde og jeg er fortsatt overbevist om at majoriteten av dem bryr seg. De få ytterst frustrerte debattinnleggene fra NAV-ansatte som har kommet fram tilsier at jeg har rett. Spørsmålet blir da hvorfor får ikke de NAV-ansatte muligheten til å møte oss med medmenneskelighet og varme? Hvorfor får de ikke tatt gode beslutninger?

NAV og kartet

Jeg tror ikke det grunnleggende problemet med NAV er sammenslåingen av de tre etatene. Jeg tror heller ikke problemet er at politikerne undervurderte hvor vanskelige det kom til å være, bevilget for lite penger; ei heller at datasystemene har brukt for lang tid på å komme på plass. Det forklarer kanskje de systematiske feilene og saksbehandlingtidene, men de er ikke gode forklaringer på den regelrett umenneskelige behandlingen av mennesker NAV tidvis har vist. Jeg tror det grunnleggende problemet ligger kombinert i hvem som tar beslutningene og hvordan de tas.

På meg virker det rimelig åpenbart at beslutninger om mennesker burde tas i samråd med dem. Har jeg en avtale med en konsulent på NAV virker det på meg åpenbart at formålet burde være å komme fram til beste mulige løsning, fra et samfunnsmessig perspektiv, i henhold til regelverket, for meg. En beslutning om hvilke tiltak som bør gjennomføres og hva tidsperspektivene bør være er avhengig av regelverket, dokumentasjon jeg legger fram, samt en skjønnsmessig vurdering gjennomført av en NAV-arbeider med lang, god erfaring i å både hjelpe mennesker og gjennomskue bullshit. Har man vært en stund i en jobb blir man nemlig flink.

Grunntanken i NAV-reformen har derimot vært sentralisering og effektivisering. Den NAV-ansatte man møter på NAV-kontoret har ikke beslutningsmyndighet. Beslutningene om tiltak gjøres sentralt, kun på bakgrunn av papirene som er innsendt. Dette sikrer god nøytral behandling i henhold til regelverket. I beste fall betyr det at veien man velger passer kartet perfekt. Muligens rett igjennom skolekorpset.

Konsekvensen av dette er ganske skremmende. Uansett hvor godt kart man lager, for gode kart er nødvendig, så er virkeligheten mer komplisert. Akkurat som at kartet ikke er terrenget, så er virkelig ikke papirarbeidet virkeligheten.

NAV er designet grunnleggende feil. Det er på tide at vi begynner å snakke om det.












Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…