Gå til hovedinnhold
Dette er ett debattinnlegg jeg har sendt til avisene for publikasjon. Det blir sikkert ikke trykket :)

Jeg er en sivil ingeniør med arbeidserfaring både som lærer og fra det private. Som de fleste med noe lærerbakgrunn har jeg også ganske sterk sympati med lærerstreiken. Samtidig opplever jeg at ganske mange ikke helt skjønner hvorfor mange lærere er såpass frustrerte som de er. Dette er ett innlegg som forsøker å belyse noen av de mindre åpenbare grunnene.

Den største underliggende grunnen er en lengre konflikt om hva en lærer faktisk er. Tradisjonelt har læreren blitt ansett som en ressursperson som ble utvist tillit, frihet og på lik linje med andre høyt betalte og ansette mennesker ble det forventet at man skulle ta ansvar for egen jobb. Etterhvert som læreryrket har blitt avmystifisert har den gjeldende lærerrollen blitt omdefinert til en person som følger en læreplan, har lært pedagogikk på en skole og følger retningslinjene fra oven.

Begge disse synene har i utgangspunktet verdi; hvor enn frustrerte mange lærere er nå, systemet var ikke perfekt før heller. En god debatt over hva ønsket tilstand egentlig er hadde faktisk vært ytterst kjærkommen. Problemet er at istedenfor en god debatt har politikerne over tid dobbeltkommunisert. De prater varmt om å heve lærerens status i henhold til første beskrivelsen, samtidig som politikken de faktisk har ført har vært særdeles sterkt vektet mot sistnevnte. De har dermed bevisst gått bort ifra ett av de viktigste kjennetegnene på høystatusyrker, at man selv sitter med både ansvaret for og friheten til å få utført egen jobb best mulig, over til et av de viktigste kjennetegnene på lavstatusyrker, at man blir fortalt hvordan og hva man skal gjøre. At dette er sårt og frustrerende burde ikke forbause noen.

Det er også lett å rote seg bort i diskusjoner om timeantall, betraktninger om kontortid, detaljene i arbeidstidsavtalen og andre, vel, byråkratiske perspektiv. Alle yrker har fordeler og ulemper, så det helhetlige bildet av lærerernes arbeidshverdag er det som egentlig er interessant. I Norge har vi en svak lærermangel, så yrkesvalget som helhet er iallefall nærme konkurransedyktig. Det burde dermed være åpenbart at læreryrket verken er ett slaraffenliv ei heller en tung byrde som oppofrende sjeler tar på seg. Det er et greit yrkesvalg, men burde nok vært noe mer attraktivt.

For læreryrket er det derimot lett å overse at arbeidsbelastningen er særdeles ujevn. Ikke bare har man store svingninger fra måned til måned i forbindelse med heldagsprøver og fagavslutning, men også særdeles ujevne dager utifra timeplanen. Jeg utfordrer hvem som helst til å sette seg ned å gjøre kontorarbeid etter 5 intensive undervisningstimer, samtidig som at man ei heller heller skal stikke under en stol at man har dager som er, vel, mye lettere enn de tyngste. Tradisjonelt har løsningen på dette vært å utvise fleksibilitet i forhold til arbeidstiden, og stole på at lærerne forvalter denne fleksibiliteten godt.

At KS angriper denne fleksibiliteten er i tråd med gjeldende syn på hva en lærer skal være. Om dette var en godt debattert, gjennomarbeidet plan for hvordan læreren skulle kunne gjøre hele jobben sin innenfor arbeidstiden med rimelig jevn arbeidsbelastning fra dag til dag og måned til måned, med overtidsbetaling for presserende perioder, kunne dette vært helt greit. Problemet er at det rett og slett ikke er det. I praksis kommer lærerne til å møte samme krav til periodejobbing, samme ujevne arbeidsbyrde og samme krav til tilgjengelighet som før, fordi uten dyptgripende forandringer i norsk skole er det umulig å unngå dette. Dermed blir man sittende med ansvarsbyrden man generelt ser hos høystatusyrker, men friheten og manglende mulighet for yrkesutøvelse man ser hos lavstatusyrkene. Forventninger, krav og kompensasjon må til sammen danne en spiselig helhet, og for lærerne gjør de faktisk i mindre og mindre grad dette.

Skal man forstå lærernes reaksjon nå må man dermed ta inn over seg at dette handler om mye mer enn bare denne saken. Det dreier seg om dyp, langsiktig frustrasjon over å ha mistet kontrollen over egen arbeidshverdag. Det dreier seg om mistillit skapt av en lengre dobbeltkommunikasjonen fra politisk hold, som har vanskeliggjort ærlig kommunikasjon om hvilke løsninger man ser for seg. Det viktigste for alle oss andre er kanskje at dette dreier seg om at store, viktige valg for hvordan norsk skole skal organiseres og framstå har blir gjort uten debatt og uten reelle politiske alternativer. Alle de store politiske partiene er per idag nemlig for forskjellige former for sterkere kontroll av lærernes arbeidshverdag. 

Uansett hvordan denne streiken løses eller ikke løses, begynner det dermed å bli presserende med en skikkelig debatt om hva vi faktisk ønsker. En ærlig debatt, som tar utgangspunkt i lærerhverdagen og de faktiske forholdene der ute. Vi trenger også ett svar på en om lærer er en fagperson som kan sin egen jobb bedre enn sine overordnede eller ikke. Det finnes gode argumenter både for og imot.

Høyst personlig, uten å forsøke å være balansert, tror jeg dog det er gigantisk tragedie at lærerne har mistet kontrollen over eget yrke. Jeg har for det meste vært dypt imponert av det jeg har sett av lærere i skoleverket. Vi har høyt kompetente, ansvarsbevisste og regelrett flinke lærere i Norge. Jeg mener det er regelrett galskap å ikke stole på dem. Om vi ikke gjør det kommer mange til å søke yrker hvor man ikke bare får lov, men faktisk oppfordres til å være mer enn stillingsbeskrivelsen sin.

Reidar Strand Hagen

Sivil Ingeniør 

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…