Gå til hovedinnhold

Å være politisk bevisst reisende i Sentral-Asia


Som vanlig når man reiser får man mange inntrykk. Noen av dem er man forberedt på, andre ikke. Hva vi gjør mot sentral-Asia var ikke et av problemene jeg så komme.


Litt bakgrunn

På bakgrunn av problemene i Ukraina innførte i 2012 Europa brede sanksjoner mot Russland. Dette ble solgt som en måte å stoppe Putin på og var primært rettet mot finansindustrien og rike russere. Disse førte til store problemer i den russiske økonomien, og førte til en kollaps i den russiske rubelen som mistet nesten halvparten av verdien mot dollaren. Hele den sentral-asiatiske økonomien er sterkt bundet opp mot den russiske, så dette førte snart til et tilsvarende fall i valuta og tilhørende problemer i Khazakstan og Kyrgyztan også.

Det er lett å sitte hjemme å tenke ting som 'nå skal vi ta Putin!' når media hauser oss opp. Det er også veldig lett å ikke bruke tid på dette i det hele tatt, fordi sanksjoner, økonomi og valuta er abstrakte konsepter det er vanskelig å forholde seg til. Som reisende som liker å prate med mennesker er ikke noe av dette abstrakt for meg lenger. Jeg skulle ønske det var det.

Mennesker jeg har pratet med

Forrige uke satt tok jeg en kaffe med ei lokal jente her fra Almaty. Hun pleide å elske å reise, hadde reist igjennom mesteparten av sør-øst Asia, India, Iran, Tyrkia, Italia, Spania og Frankrike. Hun hadde en ålreit jobb, bodde i en veldig ålreit by, men nå er hun fanget her. Siden økonomien kollapset har det blitt rundt dobbelt så dyrt å reise og lønningene her har flatet ut. Turistvisum til Europa er blitt mer eller mindre umulig å få.

Uka før der pratet jeg med en datastudent i Kyrgyztan, som lurte på hva mulighetene for å komme til Europa og få jobberfaring fra større firmaer. Jeg svarte som sant var at det i praksis var mer eller mindre umulig å få arbeidsvisum til Europa nå om dagen.  Han spurte også om jeg trodde det noensinne kom til å bli et økonomisk og grensesamarbeid som ASEAN som strakk seg fra øst-Asia til Europa. Som ung student med visjoner om et åpent Kyrgyztan som i større og større grad åpner seg hadde alle visjonene på plass. Svaret om at vi aldri kom til å samarbeide med verken Kina eller Russland, fordi vi anser dem som onde regimer, var ikke noe som gjorde at han fikk så veldig godt inntrykk av oss.

Uka før der igjen diskuterte jeg faktisk utenrikspolitikk med en russer. Situasjonen i Ukraina, som utløste sanksjonene, er kompleks og er ingenting jeg vil diskutere her. Men, noe jeg overhodet ikke hadde fått med meg var at Putin faktisk ønsket å åpne Russland mot Europa i 2010 før alt dette skjedde (finnes faktisk noen avisartikler på dette). Han gjorde det faktisk til en av hovedsakene sine å få fjernet visumkravene gjensidig mellom Europa og Russland, og Europa var de som snudde en kald skulder til han. Å styrke båndene mellom det russiske folk og Europa er jo faktisk mer eller mindre nøyaktig det man ville ønske om man ønsket en sunnere og mer demokratisk utvikling i Russland.

Nå nettopp satt jeg og pratet med en russer som jobbet med å rekruttere studenter fra Khazakstan til de russiske universitetene. Dette var et drastisk voksende marked nå, sa han, fordi de som tidligere dro til Europa for å studere nå ikke hadde råd lenger. En europeisk utdannelse var tidligere en dyr, men god investering middeklassen ville gi barna sine, men når prisene nå hadde doblet seg var det rett og slett umulig. Enda en mulighet til å påvirke og hjelpe borte vekk.

Russere

Sist, så snakket jeg en Sveitser som studerte økonomi i Sankt Petersburg. Jeg spurte han om han hadde opplevd problemer som Europeer i Russland. Han svarte at på tross av at folk flest i Russland nå 'var fly forbanna og nærme hatet regjeringene i Europa, var de veldig flinke til å skille mellom hva landene våre gjorde og folk flest. Det var ikke vår skyld.'.

For 10 år siden var Europa et kontinent som pratet om samarbeid og handel med landene i regionen rundt oss. Nå er vi fiender med mer eller mindre alle. Det Europa som finnes nå er fanden meg ikke mitt Europa. I større og større grad skammer jeg meg over hvor jeg er fra.

For 10 år siden møtte jeg ikke en eneste person som hadde et negativ syn på Europa, eller hadde fått livet sitt ødelagt av oss. Etter volden og bombingen i den muslimske verden, og nå krigen mot den russiske økonomien møter jeg folk vi har ødelagt for absolutt hele tiden.

Jeg har lyst til å grine.

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.
Det Israelske militæret I Hebron endte jeg opp med å bli tå…

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…