Gå til hovedinnhold

Israel og Palestina

Jeg har virkelig likt å komme tilbake til Israel og Palestina. Det er over 10 år siden jeg var her sist, og mye har forandret seg. Det som derimot ikke har forandret seg er hvor mye rart som skrives om Israel og Palestina hjemme. Dette er et blogginnlegg som handler litt om det. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg som forsøker å gi et helhetlig og balansert bilde av konflikten.

Mange vil kanskje synes dette er et veldig pro-Israelsk innlegg. Det er det sannhet i, men det gjør det ikke mindre viktig. Uansett hvilken side man heier på i en konflikt, så er det viktig at det man mener stemmer sånn noenlunde overens med virkeligheten. At Europa syntes synd på jødene og ønsket å hjelpe dem uavhengig av konsekvensene er jo faktisk en del av grunnen til at denne konflikten ble såpass ille som den har blitt. Å gjøre samme feilen bare i motsatt retning kommer virkelig ikke til å gjøre midt-østen til et bedre sted for folk flest.

Det Israelske militæret

I Hebron endte jeg opp med å bli tåregasset et par ganger, men jeg har ikke observert eller hørt om noe som helst som ikke er standard prosedyre. Verken fra palestinere eller israelere. Det Israelske militæret er, såvidt jeg kan skjønne, særdeles mye mer disiplinert og forsiktig enn både det franske, britiske og amerikanske. Når de blir angrepet med steinslynger og brennende bildekk eskalerer de gradvis og forutsigbart, først med tåregass, deretter lydgranater. Om angripene fortsetter bytter de i siste instans til gummikuler, som hovedsaklig er ikke-dødelig. Når det i Gaza nylig ble rapportert om over 1000 skadede, men under 20 døde er det nettopp fordi de brukte gummikuler og ikke ekte ammunisjon.

Det er mange problemer i dette området, men det israelske militæret er virkelig ikke et av dem. Om styrkene vi okkuperte Irak og slåss i Afghanistan med hadde hatt opplæring av det israelske i hvordan unngå å drepe mennesker unødvendig er jeg faktisk rimelig sikker på at vi hadde sett en helt annen utvikling i begge landene.

"Okkuperte" Gaza

Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, og har ikke bosetninger eller soldater der siden det. Det er regelrett ikke okkupert. I skarp motsetning til i vestbredden er det ikke Israel som kontroller sør-grensen til Gaza. Grensen mellom Egypt og Gaza er kontrollert av Egypt/Gaza. At både Egypt og Israel nekter å handle med Gaza er ikke spesielt hyggelig, men ikke et brudd på folkeretten. Ingen av landene har noen forpliktelse til å handle med Gaza. Det som derimot er særdeles soleklart brudd på folkeretten er blokaden av Gaza. Gaza har en fiskesone som går et stykke ut fra kysten, men skip som forlater denne sonen blir bordet. Dette har Israel overhodet ingen rett til. Det samme gjelder flyforbudsonen Israel opprettholder. Å tillate flyvninger fra Sør-Gaza som holder seg godt unna Israel burde være sikkerhetsmessig uproblematisk.

Alle jeg kjenner som har reist i Gaza sier faktisk at det er kjempehyggelig og ålreit der. God mat, kjempehyggelige kafeer og fantastiske mennesker. Jeg har ikke fått reist der enda og sett selv, men håper jeg får det til en dag. At sannheten ligger et sted i mellom kjempehyggelig og fangeleir (som er beskrivelsen norske journalister ofte bruker) tror jeg det er liten tvil om, men det store spørsmålet er hvilken beskrivelse som er mest riktig. Jeg vet ikke. At det ikke er et helveteshøl som Somalia eller Libya bør det derimot ikke være tvil om. Vestlige journaliser drar jo tross alt inn der jevnlig og rapporterer fritt. Når land blir farlige forsvinner faktisk journalistene lenge, lenge før oss turister gjør.

Flyktningene

De aller fleste palestinske flyktningene man leser om ville aldri noensinne i en annen sammenheng blitt kalt flyktninger. Mange flyktet til leirene de bor i for over 60 år siden, har bygget permanente hus, har jobb, bil og helt vanlige liv. I alle andre sammenhenger når noen flykter og bosetter seg permanent slutter man å kalle dem flyktninger etter en stund. I Palestina kaller vi barnebarnebarna til de som flyktet for flyktninger fortsatt. Nøyaktig hvor grensen går for når noen slutter å være flyktning er selvfølgelig vanskelig, men et eller annet sted må det gå en grense. Forhåpentligvis litt før barnebarnebarn. 

Dette er kanskje ikke det viktigste i verden, men når jeg gang på gang opplever at beskrivelsene jeg leser om Gaza og vestbredden overhodet ikke gir et riktig bilde av realitetene på bakken er det frustrerende. Ting går faktisk ikke så ille i Palestina. Gjennomsnittsinntekten er nærme både Jordans og Egypts (ifølge CIA world factbook) nå, og Ramalla har regelrett blitt en kjempeålreit by. Tror faktisk den hadde sneket seg inn på en topp 20 liste over favorittstedene mine nå. Den var virkelig ikke i nærheten sist jeg var der.

Akademisk boikott

Den siste tingen som har irritert meg er mer politisk. Det er jevnlig forslag om akademisk boikott av Israel oppe i Europeiske og norske universitet. Som alle andre land er Israel ikke et land hvor alle mener det samme. Israelske universitet er makt-sentrumet for det liberale og tolerante Israel, som i de siste årene har tapt for høyresiden. Dette er ganske likt utviklingen i resten av den vestlige verden. Hvorfor i all verden noen skulle mene at å svekke og isolere de progressive kreftene i Israel skulle være en god ide er noe jeg virkelig ikke kan fatte.

Det er lett å glemme, men Israel er blant de mest multi-kulturelle landene i verden. En dag i Tel-Aviv og spennet i ansiktstrekk og hudfarger man kan se er større enn noe som helst annet sted i verden. Det er heller ikke noe annet sted jeg har sett noe i nærheten av så lite fokus på hudfarge. I byer som i Berlin ser man av og til kjærestepar med ulik hudfarge, men det er defintivt uvanlig. Det eneste som varierer er hvor uvanlig det er. Israel har også blant de største hippie-miljøene i verden, og i skarp motsetning til mange andre steder er dette en godtatt og normal identitet. Er man vestlig-liberal er dette kreftene man virkelig, virkelig burde støttet og alliert seg med.

De virkelige problemene

Det virkelige problemet er selvfølgelig bosetningene som blir bygget. Hvordan man i all verden man løser det problemet må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har noe godt svar på. Blind fordømmelse og fiendligjøring er jeg uansett overbevist om at ikke er en del av løsningen. 

Så lenge jøder fortsatt jevnt og trutt flykter fra Europa (inkludert Norge og Sverige) fordi de verken føler seg trygge eller velkomne i fødelandene sine lenger, tror jeg ærlig talt ikke vi vil se noen forbedringer.

Populære innlegg fra denne bloggen

Best places to hang out

Best spots to hang out for a while Mostly everywhere on earth has it charm, however some places are also just plain better than others. This is my short list of favourite spots to hang out on this here earth.


Hualien Hualien is a slightly ugly and earthquaky city on the wild east coast of Taiwan. It's close to the gorgeous Taroka Gorge, which is why most people is visit. I however ended up coming back 3 times and spent over 4 weeks there in total. That doesn't sound that much, but as a backpacker doing nothing it's an eternity. So, what does Hualien have to offer?

Well, Taiwan is famous for it's variety of tea and soft-drinks, with excellent stalls pretty much everywhere. In Hualien the native Taiwanese influence has resulted in a mix of chinese tea and native fruitdrinks that is just jaw-droppingly delicious. The wintermelon-tea in Hualien, and in Hualien only, is so delicious I can't think of any drink that is even comparable. Other than that, the city is managa…

Sekulær kristen

I både multikulturelle og strengt religiøse land får jeg ofte spørsmålet om jeg er kristen. Som regel svarer jeg 'ja' på dette spørsmålet. Det er selvfølgelig regelrett løgn, men føles fortsatt riktig fordi det forteller hvor i verden jeg hører hjemme. Av samme grunn, å svare 'nei' fører som regel til en lang rekke genuint vanskelige spørsmål om religion og identitet, som virkelig ikke er lette om personen du prater med kan rundt 20 engelske ord.

I Europa, hvor vi har hatt nasjonalstaten som det bærende elementet, har det lenge vært nok å fortelle noen hvor man er fra. Utifra det kan man vite hva slags oppførsel man kan forvente og hva man skal forholde seg til. Det er bra, fordi det er faktisk ganske praktisk å vite om 'vi møtes klokka 10.00' betyr 'vi møtes nøyaktig klokka 10.00 og kommer du 2 minutter for sent blir jeg fornærmet' eller 'vi møtes en gang mellom 09.55 og 10.15, vi ringes om vi blir mer forsinket, men det er ingen big deal'.

Etter…